Å skrive en god oppgave

 

 

Bilde av en fisk

Uansett om du skal skrive en artikkel eller holde et foredrag eller målet ditt er å formidle noe, er det fint å forholde seg til å gjenta ting tre ganger. Vi mennesker er finurlig skrudd sammen, og har forskjellige måter å lære på. Blant annet har vi funnet ut at ting som blir repetert tre ganger gir det beste lærings-grunnlaget. Krydrer du dette med tre forskjellige måter å fortelle det på, er budskapet enklere å oppfatte. Vi kjenner vel alle til den kjente fisken som forteller oss at at det skal være innledning, hoveddel og avslutning. I hovedsak handler dette om å fortelle hva du skal fortelle, så forteller du det, så forteller du hva det er du har fortalt.

Innledning generelt

En innledning gir deg et overblikk over hva du kan forvente å bli lært, eller den trekker sammen tråene slik at skal kunne bruke den til å fatte sammenhengen i teksten. Her er det litt forskjell mellom sjangrene og det er flere virkemidler som kan brukes. En artikkel kan ha et lite utdrag, eller en kommentar som vekker interessen til leseren. Målet med innledningen er å fenge, lage en oversikt eller en sjelden gang å forvirre. Dette vil jeg påstå er en viktig føring uansett hvilken sjanger du vil skrive, men kravene og føringene er forskjellige.

Innledningen i en fagartikkel

En fagartikkel derimot har langt flere føringer. Her skal du presentere en problemstilling, en arealbegrensning, tidfeste og begrense. Du må også begrunne ordvalgene og vinklingene i oppgaven.Som tidligere nevnt, skal du her fortelle hva det er du skal fortelle.Her har jeg tatt med innledningen til min eksamen i kulturminneoppsyn.

“Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i Helgesfeltet som ligger i Byafossen, Steinkjer. Den første delen av oppgaven har jeg brukt til å beskrive selve området og hvilken type kulturminner som er registrerte i området. Har også valgt å ta med de kulturminnene som vi i dag kun har skriftlige kilder på, da de er vesentlig for tolkningen av feltets funksjon i førhistorisk tid. Dette er også viktig i arbeidet med formidling, da dette er med på skape spekulasjoner og engasjement for historien rundt feltet. Det har i området vært noen mindre utgravninger, uten at man har fått fastsatt dateringen hundre prosent. Oppgaven vil ta utgangspunkt i de almengodkjente teoriene som arkeologi og historie stort sett er bygd på.”

Problemstilling er knyttet til helgesfeltets betydning i dag og før

Arealbegrensning. Vi holder oss til dette området. Steinkjer og helgesfeltet

tidfeste. Førhistorisk tid

begrense. Jeg velger å holde meg innenfor de almen godkjente teoriene inne historie og arkeologi.

Noen tips til hoveddelen vil derfor være å

1. Begrens oppgaven
2. Still spørsmål i din egen tekst
3. Vær kildekritisk
4. Bruk bilder eller anekdoter for å bryte opp teksten.
5. Avslutningen
6. Litteraturliste

Om du ønsker en større oversikt over hvordan man bør skrive en oppgave, kan jeg anbefale: Drøft; Tor Egil Førland. 

 

1. Kunsten å begrense en oppgave.

Det er viktig i en hver oppgave å kunne begrense innholdet, og på denne måten vise at du er i stand til å tenke kritisk over tematikken, og ikke bare skriver om det stoffet du har kommet tilfeldig over på biblioteket.

Begrensningen kan i hovedtrekk gå på følgende:

a. tid

b. rom (stedsbegrensning)

c. tematikk

2. Det å stille spørsmål

Det å stille spørsmål i sin egen tekst kan være et godt hjelpemiddel, men også en metode for å vise leseren at man er kritisk og reflekterende. Dette gir også noen ekstra poeng om du er elev.

Hvor? Når? Hvorfor? Var det altomfattende? (er det en gruppe som faller utenfor, eller er det kun en generell tendens?)

3. Kildekritikk

Om du er elev ved videregående skole trenger du ikke å bry deg videre ved kildekritikk, da de forfatterne som har skrevet skolebøkene anses som troverdig kilde. Skal du derimot ut i historieverden på egenhånd, (av egen interesse, prosjektoppgave osv) anbefales det at du oppdaterer deg på dette feltet. Dette kan du lese mer om i skolebøkene, og bør forstås før du begynner. Bruker du Wikipedia eller andre kilder der forfatteren ikke kan ansvarliggjøres, har du gjort deg selv til en stryk-kandidat. Er du student ved høyskole eller universitet bør du finne ut hvordan form kildehenvisningene skal ha. På universitetet er det stor forskjell bare innenfor arkeologi og historie.

4. Bilder og anekdoter

Enhver tekst som overstiger 1 side, bør ha et avbrekk. Dette kan gjøres ved hjelp av bilder, anekdoter, men også avsnitt. Den sistnevnte gjør teksten mer ryddig, men ikke særlig interessant.

5. Avslutning

En avslutning skal i hovedsak trekke sammen oppgaven, og du bør derfor ikke komme med noe nytt stoff her. Kort sagt, det skal ikke være behov for en eneste referanse her. Her er det ofte plass til en liten egen konklusjon, men om du studerer på høyere nivå bør du her trå forsiktig.

 6. Litteraturliste

Enhver oppgave med respekt for seg selv, bør inneholde en litteraturliste, gjerne bestående av flere en 1 bok. En tommelregel her er at tre bøker dekker det meste. De forskjellige bøkene kan godt handle om det samme, men du viser da at du har lett flere plasser etter gode kilder.