Kampen om likestilling

I 2013 feiret vi i Norge 100 år med lik stemmerett for kvinner og menn. Steinkjer har huset en av de fremste kvinnelige stemmerettsforkjemperene i Norge, selveste Fredrikke Marie Qvam. En dame vi bare må hedre. Stemmerettskomiteen valgte ut fire personer som skulle hedres dette året, Camilla Collett, Gina Krog, Fernanda Nissen og selvfølgelig Fredrikke Marie Qvam.  

 

Norgeshistorie

Året var 1905, og Norge hadde endelig blitt et selvstendig rike igjen. Unionen mellom rikene hadde da vart fra 4 november 1814 til 7 juni 1905. Unionen med Sverige hadde fra første stund vært preget av motvilje, og prosessen med å løsrive seg  ble møtt med stor begeistring over hele landet. Da året 1905 kom og Norge ikke kom frem med sitt krav om et norsk konsulatvesen, sa regjeringen opp i protest. Man kan nesten si at svenske kongen ble sagt opp. Med en viss støtte fra land som England kunne Norge nå gå ut å kreve selvstendighet. Det ble krevd en folkeavstemning over unionsoppløsningen,  men her fikk bare menn stemme. Alle menn hadde fra 1898 fått stemmerett. Nå hadde riktignok kvinner fått begrenset stemmerett i noen kommuner i 1901 og under stortingsvalget i 1907. Kvinnene derrimot fikk ikke stemme ved unionsspørsmålet, fordi om mange mente at også de hadde noe å si i denne saken. Og det er her vår kjære kvinneforkjempere kommer inn. Norske kvinner trosset nemmelig bestemmelsene og leverte inn nesten 280 000 stemmer for unionsoppløsningen. Dette vakte oppsikt langt utenfor våre landegrenser. Stemmene hadde blitt samlet inn gjennom (LKSF) Landskvinnestemmeretsforeningen, Norske kvinners sanitetsforening og Norsk kvinnesaksforening, alle med Fredrikke Marie Qvam i spissen.

 

Hvem var så denne kvinnen

Fredrikke Marie Qvam kom flyttende til Steinkjer som seksåring i 1849. Hennes første bosted ble By-gård, der hun ble boende sammen med mor, far og  søsken. Faren David Andreas og moren Loise Augusta Bing hørte til datidens øvre klasse av kjøpmennsfamilier i Trondheim. I 1850 var Norge inn i en periode kaldt «Det store hamskiftet», overgangen fra selvberging til salgsjordbruk. David og fammilien flyttet til Steinkjer og skiftet med det beite fra handelsnæringen og ble proprietær, eller godseier. Selve gården ble drevet som et mønsterbruk, et gods med mange funksjoner. Oppdragelsen Fredrikke fikk var preget av foreldrenes visjon om lik rett til utfoldelser, uavhengig av kjønn. Fredrikke fikk derfor samme skolegang som sin bror og søster. Det var vanlig på denne tiden at alle undervisningen skjedde på omgangskoler, der læreren flyttet rundt i bygdene og fikk kost og losji. Fredrikkes oppdragelse preget nok hennes holdninger i spørsmålet om kvinners rett til å delta i politikken. Det var nettopp igjennom hennes skolegang at hun skulle finne den store kjærligheten. Ole Anton Qvam ble i 1857 ansatt som huslærer ved By, og skulle senere bli hennes ektefelle. Frederikkes lærer var da ni år eldre, og jusstudent. Det gikk kjærlighetsbrev mellom de to allerede da hun bodde i Trondheim for å mota sin konfirmasjonsundervisning. Han skulle vise seg å spille en viktig rolle i Fredrikkes politiske agenda. Han var en ivrig venstrepolitiker og en dyktig en. Han ble Egge sin første ordfører. Senere stortingsmann, statsråd og ikke minst norsk statsminister i Stocholm fra 1902 til 1903.Han var en politiker med hjerte for likestilling, og derfor en naturlig støtte i Frederikkes virke. Hun fikk etter hvert tilnavnet «korridorenes dronning». Hun bygde seg et stort nettverk, som hun viste å benytte seg av.

Norske kvinners rett til å stemme

I 1883 ble NKF, Norsk Kvinnesaksforening stiftet. Denne foreningen var for begge kjønn. Fredrikke fikk kort tid etter opprettelsen medlemsskap i styre. Kravet om stemmerett ble nedstemt på stortinget i 1890, 1893 og i 1895. Det ble etterhvert mer fokus på en gradevis tilnærming til stemmerettten. Dette gjorde nok sitt til at Fredrikke valgte å bryte med foreningen å bli formann i LKSF, Landskvinnestemmerettsforeningen. I 1898 var det bare menn over 25 år som fikk stemmerett, fordi om kravet til kvinnene i Kristiania var tydelig. Begrunnelsen var at kvinnene ikke hadde vist nok interesse for politikken. Fredrikke og LKSF måtte utvide sin krets til hele landet. Gjennom effektiv propaganda, et enormt engasjement og stor politisk teft valgte flere partier å progranmfeste stemmerett for kvinner.

 

Norske kvinners sanitetsforening

Fredrikkes personlige historie satte sitt preg på hennes politiske karriere. Paret fikk til sammen tre jenter og to gutter, men bare den eldste datteren Loise overlever moren. Årene 1878 og 1879 blir tøffe, da datteren Marie Kristine dør, bare 5 og et halvt år gammel. Året etter mister paret en nyfødt jente. I 1889 dør sønnen David bare 12 år gammel. 1893 dør sønnen Olaf, som rakk å bli 25 år gammel. Ut av asken tredde det frem en sterk kvinne med et brennende politisk ønske. Hun hadde nå blitt 50 år, og pågangsmotet var stort. Tre år senere stiftet Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening, der hun tok rollen som formann. Bare fire år senere skulle sanitesforeningen få sin egen avdeling i Steinkjer. Fredrikke som nå hadde et stødig fotfeste inne både Sanitesforeningen og LKSF kunne turnere rundt i Norge med stormende taler som gagnet begge foreningene. Dette gjorde hun stort sett sammen med datteren Loise. De nådde ut til allmenheten med sitt mennesklige budskap og vesen. Gjennom hele denne politiske prosessen sto hennes mann ved hennes side, men i 1904 døde Ole Anton etter en periode med sykdom. Han skulle aldri oppleve deres visjon bli virkelig.

Året var 1913. Stortinget var samlet, og LKSF`s forslag om full stemmerett for både kvinner og menn lå på bordet. Forslaget gikk igjennom, uten en eneste stemme i mot. I år har vi derfor hedret fire flotte og sterke kvinner, og i Steinkjer kan vi stolt trekke frem en av de fremste i Norske kvinners likestillings historie. Selveste Fredrikke Marie Qvam.

 

Kilder:

  • Steinkjer  – portrett av en by. Fra Egge museum
  • Heftet: Stemmerettsjubileet 1913-2013. Utgitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
  • Korridorenes dronning. Tormod Aune. utgitt i 2002. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *