Krisen i 536

Krisen i 536, onsdagsmøte

Egge museum inviterte 4 september i år til onsdagsmøte på Fylkesmanngården. Temaet var krisen i 536. Foredragsholder var den svenske professoren Daniel Lôwenborg, fra Universitetet i Uppsala. Han forsker blant annet på samfunnsutviklingen i Västmanland i jernalder og inn i middelalderen (600-1200). Han har også undervist i GIS (geografiske informasjonssystemer) ved universitet i Bergen, og det er Gis han har brukt som utgangspunkt i mye av sin forskning. I 2012 gav han ut artikkelen «An Iron Age Shock Doctrine: Did the AD 536-7 event trigger large-scale social changes in the Mälaren valley area?”   

 

Temaet for foredraget  var katastrofen i 536, og om den kunne spores også her I Trøndelag. Foredraget startet med at Lars Forseth viste oss oversikter over funn  med datetering fra Trøndelag rundt eldre og yngre jernalder. Det er nemlig et markant skille i funnmaterialet, og det som er ser ut som det har endret noe karakter. Det er i denne perioden vi setter skillet mellom eldre og yngre jernalder. Men kan Lôwenborg svare på hvorfor vi i dag har så få funn fra tiden rett etter 536? Ut fra GIS analyser, ser vi et en markant nedgang av funn og graver fra tiden like etter. Det har blitt påpekt at det kan skylles dateringer av funnene, men også dendrokronologisk forskning viser at det i perioden etter har vært dårlige vekstforhold for en rekke trær. Pollenanalysene er også noe manglende fra perioden, men det er blitt påpekt at dette kan skyldes endret bostedmønster. Lôwenborg mener å kunne påvise at krisen var verdensomspennende, da det har blitt påvist at det også er en nedgang sørover og mot Kina.

Tidsperiode og skille

I dag deler vi opp jernalderen i eldre- og yngre-jernalder. Inndelingen er satt ved ca 550, med utgangspunkt i en glidende overgang. I denne perioden ser vi et skille i blant annet gravskikkene. Det var dette skillet Lôwenborg tok for seg.

 

 

 

Eldre jernalder Yngre jernalder
Keltertid Romertid Folkevandringen Merovinger Vikingetid
550 f. Kr- 0 0 – 400 e. Kr          (536)400 – 550 (536)550 – 800 800 – 1066 (1030)

 

Ved hjelp av GIS-analyser og diagrammer over funn, fordelt på tidsrom kunne han visualisere et markant skille. Vi fikk også en liten innføring i gravskikkene som skiller periodene fra hverandre. Den eldre-jernalderen var preget av mange forskjellige gravformer, slike som vi har på Ølvisheim med gravhauger og steinringer (datert til 200-400, romertid). I overgangen til yngre jernalder påpekte han at det også i Sverige var store, men ganske få gravhauger. Dette mente han var fordi noen trolig tjente godt på krisen, og sammenlignet det med dagens kriser i verden. På 600 tallet finner vi flere båtgraver med gravgods som glassbeger, det skjer her altså et markant skifte i gravgodset.

 

Fimbulvinteren

Ordet fimbulvinteren stammer hovedsaklig fra norrøn mytologi. Her nevnes fimbulvinteren som vinteren før verdens undergang, og som skulle drepe alt levende på jord. Det overlevde to mennesker, paret Liv og Livtrase. De overlevde ved å skjulte seg i skogen Hoddmimes. [1] Perioden etter 536 har ofte fått navnet Fimbulvinteren etter norrøn mytologi. Den norrøne befolkningen opplevde trolig en lengre krise, en de lengre sør. I følge  den yngre Edda  er det ikke snakk om tre kalde vintre, men at somrene aldri kom. Dette hadde nok en stor innvirkning på samfunnet, strukturen og ikke minst den religiøse delen. Da var det kanskje ikke så rart at troen og skikkene endret seg?

 

Men hva skjedde egentlig

Forskerne vet lite i dag om hva som egentlig hendte, men Lôwenborg trekker frem flere fagfelt med mulige forklaringer. Blant de skriftlige kildene nevnte han forfatterene: Procopius Caesarea, John Lydus, Michael the Syrian og Cassodorus. Disse antikke forfatterne nevner solformørkelser og dårlige forhold, i rundt årene 536 og utover. Lõwenborgs teori baserer seg på et vulkanutbrudd eller et meteoritnedslag. En stor støvsky spredde seg i atmosfæren og formørket sola. Utspringet var trolig i Søraust-Asia. Sulfatet i atmosfæren kunne ha blitt så tykt at solen ikke kom igjennom. Etter hvert ville det måtte  lande og trolig ødela det store deler av matjorden. En annen effekt ville trolig ha vært en temperatursenkning. Denne temperatursenkningen mener forskerne de kan se i geologisk forskning. En annen katastrofe som kan ha vært årsaken til denne endringen kan være et meteoritt, eller kanskje flere meteorittnedslag. Dette åpnet opp for en lengre diskusjon.

Det ble også påpekt at forskere kunne gå i den fellen at de kun så det de ville se. Eller over analyserte tingenes tilstand. Så får det være opp til oss andre hvilken teori vi vil gå for.

 


[1] Store norske leksikon:  http://snl.no/fimbulvinter (09.09.13)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *