Et godt foredrag

Et godt foredrag vil ha være preget av god struktur, og gjennomtenkt pedagogisk fremførelse. Jeg anbefaler deg  å tydeliggjøre ditt budskap,  med å bruke samme prosess som du ville ha brukt om du skulle ha skrevet en artikkel. Dette gjør det ryddig og oversiktlig for publikum. Det du vil ha frem bør nevnes tre ganger, dette maksimerer læringsutbyttet til publikum. Du kan da  gå fra podiet med god samvittighet og heder og ære i behold. Er du skole-elev vil du trolig også få en meget høy karakter.

I hovedsak betyr det at du må ha:

1)    Innledning

  • Begynn med å presentere deg og hvorfor du står nettopp her.
  • Presenter din problemstilling. Denne delen er viktig og bør derfor være nøye gjennomtenkt.
  • Er det noen geografisk begrensning i temaet ditt?
  • Hvilket tidsrom har du fokusert på

Denne delen er viktig, den får publikum til fokusere bedre på det du skal fortelle. Det vekker også den delen av hjernen som assosierer. Dette bygger også opp publikums forventninger og retter deres konsentrasjon mot deg.

2)    Hoveddel

Første steg. Begynn med den generell delen, der du begynner med temaet fra et fugleperspektiv. Det vil si at du må gi et kort og oversiktlig overblikk over temaet. Er det historie bør du fokusere på samme temaet i for eksempel Europa eller resten av verden. Dra paralleller i tid og/eller geografi.

Andre steg. Du har gjort et dypdykk, peil publikum i denne retningen. Denne delen bør inneholde noe folk kan relatere seg til. Dette kan være lokalhistorie, personifisering eller noe som vekker følelser. Dette kan også være et faglig tema du vet publikum er sterkt interessert i.

3)    Avslutning/konklusjon

  • Gjenta problemstillingen.
  • Gjenta det du har fortalt i en kortfattet oppsummering.
  • Fortell hva du/dere har funnet ut. Her kan det være plass for en personlig konklusjon.

Du bør ikke komme med noen ny informasjon her, det vil trolig bare virke forvirrende og forskyve fokuset i foredraget.)

4) Kilder

Du bør, om du vil bli oppfattet som seriøs, kunne vise til pålitelige kilder. Dette kan du gjøre ved å skrive kildene på slutten av din PowerPoint presentasjon, eller eventuelt skrive det i bakgrunnen på tavlen. En annen måte er å dra med kildene i presentasjonen av ditt prosjekt. Skal du benytte deg av bilder må kilden være påført. Det er vanligst å sette dette nederst til høyre i bildet. (Foto: Malin Holthe)

Hva annet bør du tenke på

Jeg skrev i innledningen at du burde være oppmerksom på de pedagogiske virkemidlene. Dette handler mye om hvor mye du ønsker å legge i ditt fremlegg. Metoder jeg har benyttet meg av er følgende:

Bruk av en eller flere gjenstander

Å bruke en gjenstand kan for eksempel være å visualisere hva du skal snakke om, dette fenger publikum godt. Dette er også en metode man kan bruke for å få fokuset bort fra deg, om du er veldig nervøs. Det kan ofte være godt å ha noe å holde i. Om du mister konsentrasjonen eller får jernteppe, kan en gjenstand være ditt personlige sikkerhetsnett. Sett da gjenstanden foran deg eller send den rundt, da får du tid til å samle deg.

Kostymer

Å bære kostyme er en fantastisk måte å forberede publikum på hva som vil komme. Her må du være klar over at mange har litt problemer med å respektere dine intimgrenser. Kostyme personifiserer det du skal fortelle, og skjerper interessen til publikum.

Å bruke publikum som en rekvisitt 

Skal du fortelle en historie eller demonstrere noe, kan du gjerne bruke en eller flere fra publikum til å stille seg opp. Når jeg forteller om vikingenes samfunnsstruktur bruker jeg bevist å trekke frem en høvding og en husfrue. Det er her viktig at du ikke setter noen i en nedlatende situasjon. Det er ofte ikke like greit å bli satt til å være trell, her kan du bomme stort om du møter de riktige menneskene.

Å vandre mellom publikum

Denne metoden brukes ofte i teatersammenheng. Metoden brukes for å maksimere rommet og vekke oppmerksomheten. Det gir også en følelse av at man er en del av foredraget/skuespillet.

 Å stille åpne spørsmål          

Dette er en fin måte å vekke publikum, men har også noen feller. Ikke alle kan svare på dine spørsmål, derfor bør spørsmålene som sagt være åpne. Vi er alle forskjellige og tankene/assosiasjonene like så. Dette må du være i stand til å forstå, før du kan bruke metoden.

Her bør du som oftest unngå personlig spørsmål som angår religion, seksualitet og andre ømfintlige spørsmål. Om du skal snakke om nettopp dette, kan du med god grunn velge andre metoder. Ingenting er så pinlig som når den du stiller spørsmål kommer i forsvarsposisjon. Her snakker jeg av egen erfaring, Ikke gå i denne fellen.

Å bruke kart

En fin metode for å vise publikum hvor man er. Ikke alle vet helt hvor Steinkjer kommune er. Du kan selvfølgelig si at det ligger i Nord-Trøndelag, men karte vil fungere som en visuell bevisstgjøring. Hjernen er finurlig når det kommer til å plassere i det fysiske rom, denne metoden er med på å rydde opp. Den bør brukes om det er gitt at publikum har vanskeligheter med å plassere. Det vil være synd om du mister deler av publikum helt i starten av foredraget, bare fordi at de ikke klarer å forstå hvor i verden du er.

 Å bruke tidslinjer

En tidslinje viser visuelt hvor i historien man er. Den kan også vise tidsrommet mellom de forskjellige hendelsene. Historien til menneskene på jorden er et godt eksempel. Lager man en tidslinje fra jordens opprinnelse frem til i dag tar ikke menneskeheten store plassen. Dette er også en fin måte å rydde opp i foredraget.

Å blande flere av disse metodene.

Man kan for eksempel lage en tidslinje ved hjelp av fysiske gjenstander. På denne måten får du et større utbytte av fremlegget. Å holde et foredrag som inneholder forskjellige pedagogiske virkemidler, vil gi et større lærings-potensial, og trolig en bedre opplevelse. Hjernen er bygd slik at det som fenger/underholder sitter bedre. Men publikum skal heller ikke sitte igjen med en følelse, de skal lære noe. Publikum kan få mye ut av bruken av teater som virkemiddel, men har publikum betalt for å lære noe, er det nettopp det de må få.

Med det gjenstår det bare å si; lykke til!

One thought on “Et godt foredrag”

  1. Teoretisk- og erfaringsmessig lærer man mye om framlegget vekker følelser, fordi følelser er så sterkt koblet sammen med tanker og dermed også hukommelse;) Kjempe gode tips, mye jeg ikke hadde tenkt på. Dette kommer godt med til etter jul og framlegg står på planen. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *