Helgeið, det hellige eidet

 Denne teksten ble skrevet for Egge Historielag, 2012.

Steinkjer og Egge er kjent for sine mange gravhauger og fornminner fra forhistorisk tid. Et lite stykke nord for byen ligger Byafossen, som stort sett er tettbebygd, men midt i er det avsatt et lite parkområde.  Det er her den restrerende delen av Helgesfeltet ligger. Feltet er i dag omgjort til et parkområde tilrettelagt for både turister og lokalbefolkning, og  ligger der som et minne på den historien området en gang har vært del av.

 Helgesfeltet er i hovedsak et område med en større samling automatisk fredede kulturminner. Det vil si formasjoner i landskapet som er formet etter menneskelige aktivitet i tidsrommet før den norske reformasjonen i 1537. Området består hovedsaklig av kulturminner av varierende størrelse, utforming og funksjon.

Gravhaugene

Fem av de haugene vi i dag kjenner til, er å regne som monumentale. De restrerende tretten er å regne som mindre gravmonumenter.

En av bautasteinene i feltet

De tre bautastenene

Det er også tre bautasteiner i området, to av dem har en sirkel av mindre stein plassert med jevne mellomrom rundt. Bautastein nr to står på toppen av en gravhaug, med en sirkel av mindre steiner som er plasser som et sluttskille for haugen. (se vedlagt kart) Det finnes i dag ingen spor etter innrisninger på noe av bautasteinene, trolig har det heller ikke vært det, da denne bruken av stein trolig ikke ville ha mistet mye av sin opprinnelige form.

Steinsettingen

Steinsettinger er en av mange komplekse gravskikker, eller minnesmerker som benyttes under jernalderen. Det er noen generelle linjer på form og funksjon på alle monumenter i denne gruppen, men unntakene er mange. De representerer ofte en tom grav eller minnesmerke, en såkalt cenotaph.

Steinsetting med en midt-stein som har flat topp.

Vi finner flere steinsettinger i Norden, av forskjellige former, mens  denne er av den runde typen. Steinkjer har flere  steinsettinger, både ved Ølvisheim, Tingvold og Egge. Det er her plassert åtte steiner rundt en større sentrert stein, den er nærmest flat på toppen. Denne steinsettingen er trolig ett gravminne, men det er ikke funnet spor etter noen form for løse gjenstander eller bein. Det ble derrimot funnet rester etter et kullag og smale steinlag fra midten og ut mot ytterkanten på sør og østsiden.

Prosesjonsvei

Det har trolig vært en prosesjonsvei som har ledet inn til feltet. L. D Klüwer tegnet i 1816 opp et kart over området, der han tegnet inn rester av en steinlagt vei mellom Helgeshaugen og retning gravhaug nr 1. Dette er den eneste kilden vi i dag har etter en slik vei, men vi kjenner til flere prosesjonsveier i lignende gravfelt. Det er derfor rimelig å anta dette som plausibelt. I nyere tid er det gravd kabelgrøfter til noen av de nærliggende husene , og det har på flere plasser dukket opp stein-formasjoner som kan minne om denne prosesjonsveien Klüwer nevner, uten at det er arkeologisk undersøkt.

 Steinmur

I feltet er det i dag minimale rester etter en steinmur i den nordlige retningen. Vi vet lite om den opprinnelige funksjonen, størrelsen eller formen. Da Karl Rygh på slutten av 1800-tallet foretok sine undersøkelser i området, beskrev han muren som 60 cm høy, med en bredde på 2,5 m. Den hadde også en åpning, som var tydelig markert med to store steiner. Hvilken funksjon muren skulle ha den gangen vet vi ikke, men den kan ha fungert som et avgrensende element.  (fikk hør her om dagen at dæm har finni resta etter vein?)

Løsfunn

Vi sitter i dag igjen med fire jernbarrer, et knivblad i jern og noen leirkarfragmenter. Det ble også funnet kullrester i steinsirkelen, som dagens datering bunner delvis i.

Tidfesting

Det har i området blitt gjort en rekke undersøkelser av flere personer. Her må nevnes Gerhard Schønning i 1774, L. D. Klüwer i 1816, Karl Rygh på slutten av 1800-tallet og i senere tid har Ingrid Smestad i samarbeid med Egge historielag jobbet med kartlegging og rydding av området.

Den nåliggende dateringen ligger på 0 til 600 e.Kr (eldre jernalder), men er ikke endelig. Dateringen er i hovedsak begrunnet arkeologisk, med hovedvekt på form, størrelse og landskapsutvikling  men også de tidligere nevnte løsfunnene i jern. Det ble i 1869 funnet rester etter et tynt kullag i steinsettingen, men ingen gjenstander. Radiokarbondateringen av kullaget gav en datering på 550-560. Gjennom typologisk metode har man datert de løse gjenstandene fra tidlig til sen jernalder. De fleste haugene viser spor etter kollaps, utgraving og/eller plyndring, og det antas at det ikke vil være noen funn av videre betydnig, ved en eventuell utgravning. Om det tidligere har vært en utgraving, er ingen gjenstander blitt tatt vare på. Området ser ut til å ha vært brukt til begravelsesplass gjennom hele jernalderen (500 f.Kr- 1050).

Historie og sagn knyttet til området

Helgesfeltet er i dag et parkområde med gode muligheter for alle til spekulasjoner om sagn og myter. Feltet har trolig vært betydelig større, noe både Schønning, Klüwer og Rygh viser til i sine skisser.

De største endringene har derfor trolig skjedd de siste hundre årene. Klüwer tegnet inn i sitt kart fra 1816 en steinlagt vei, noe som har blitt tolket som en prosesjonsvei.  Det er ikke uvanlig med slike veier i gravfelt, men det kan si oss litt om bruk og funksjon. Det er ikke vanlig å finne bebyggelse i slike felt, de fungerte i hovedsak som en felles gravplass for de døde. Det er rundt denne typen bruk de fleste spekulasjonene omhandler. Gravskikken i jernalderen er kompleks, men noen hovedtrekk er det. Det vanligste var å gravlegge de døde i nærheten av gården, nærmest mulig veien. Det er likevel flere store felles gravfelt. Dette er felles for hele det Norrøne området i jernalder. De fleste gravplassene lå i synsfeltet ved veifarene, både til sjøs og ved  innlandsvei. Helgesfeltet fortonet seg den gang som en halvøy innerst i fjordarmen. Det gikk også en elv fra Reinsvatnet og ned hit.  Navnet Helge er det mange som mener kommer av at det her har vært et drageid for båter. Helge har blitt oversatt til ”Det hellige eidet”, men vi vet ikke hvor gammelt dette navnet er.

Steinringene i området vet vi ikke sikkert hva representerer, men noen alternativ er det. Trolig er de en form for gravminne, der sirkelen med stein representerer slutten på graven. Det er også en teori om en fremmed kultutøvelse, eller en form for tingordning. Den ene steinsirkelen er plassert rundt en bautastein med flat topp. Kanskje var denne flate toppen for å legge noe eller noen på toppen av som offergave til Gudene?  Denne teorien styrker troen på at området var en kultplass for gårdene rundt, og ikke bare en vanlig gravplass. Det er heller ikke funnet spor etter hus eller bebyggelse her, men det kan like godt være på grunn av manglende undersøkelser. Dette er et område der mange teorier som kan prøves, og trolig vil flere spørsmål med tiden dukke opp, forhåpentlig også noen svar.

Veiledning, formidling og undervisning

Området blir som tidligere nevnt skjøttet av Egge Historielag, som har tatt ansvaret for å lage informasjonstavler, parkeringsplasser og vedlikehold av parkanlegget. Kommunen har vist stor interesse for området og bevilget store deler av de midlene som har vært ønsket. Dette har de gjort gjennom SMIL-midler, som er et tilskudd myntet på ”spesielle miljøtiltak i jordbruket”. Det er blitt laget flere små skilt, men også et større oversiktsskilt laget av Kari Bins, tidligere arkeolog ved vitenskapsmuseet i Trondheim. Det er i hovedsak tiltaksnemnda i Egge Historielag som har sørget for gjennomføring av prosessen med skiltingen. Det vil som tidligere nevnt komme en plakat ved gravhaug nr. 10 sammen med et veibeskrivende skilt til den øverste delen av feltet , trolig i løpet av sommeren. Det er også her blitt bevilget penger gjennom SMIL-midlene.

En av de små skiltene som er satt opp i område

Det har tidligere vært både historisk vandring og teateroppsetting i området, som et ledd i ønsket om å formidle historien rundt Helgesfeltet. Vandringen i 2003 ble gjort i samarbeid mellom Egge Historielag og Ogndal Historielag, med blant andre daværende fylkesarkeolog Ingrid Smestad som foredragsholder. Vandringen gikk fra Vibe gård i Ogndal, og videre til Helge. Det ble samtidig gitt ut et hefte, ”Historisk vandring, fra Vibe til Helge”,  der historien til feltet ble nedskrevet.

 

Det er ønskelig for alle parter at området brukes av lokalbefolkningen, både for formidlingens del og av vernehensyn. Det er derfor satt frem benker, bord, grillplass og søppelbøtter. Det ønskes at lokalbefolkningen og tilreisende skal kunne oppsøke og oppleve feltet som en del av historien. Selve ideén bak Egge Historielag sitt arbeid i området, har vært å formidle feltet og Steinkjer sin historie til almenheten  Området har blitt tilgjengelig gjennom jevnlig skjøtsel og tilrettelegging for parkering. Det er blitt laget rasteplasser for at området skal brukes, og gjennom det kunne formidle områdets særegenhet og historie til flest mulig. Det har ved flere anledninger vært omvisning med grupper, både skoleklasser og vandringer med åpne grupper i området. Det er likevel gjennom oppsetting av informasjonstavler at formidlingen har foregått, og dette vil historielaget fortsette med i tiden fremover. Dette er en mulighet for formidling som i dag anses som viktig både for de som bor her, men også for de tilreisende.

 

Rasteplass for store og små.

Med dette vil jeg oppfordre alle i nærområdet til å benytte seg av og værne om de kulturskattene som i dag ligger i dette området. Til å tenke over den verdien nettopp dette området har for Steinkjer sin historie. Turen hit kan jo være en liten historietime for hele familien.

 

 

Malin Holthe

Steinkjer, 06.06.2012

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *