De store oppdagelsene, undervisning

Hvem passer denne undervisningen til

Dette undervisningsopplegget kan tilpasses mellomtrinnet eller eldre historie ved den videregående skolen. Selve undervisningen og oppgavene som blir gitt av læreren må da være aldersadekvat. Jeg vil hovedsakelig legge opp denne undervisningen til den videregående skolen.

Det sosiokulturelle samspillet

Undervinsningen er lagt opp etter et sosiokulturelt læringssyn. Med det mener jeg at metodene i undervisningsøkten setter fokus på at læring skjer i samspill med andre og i den kulturelle konteksten skolen har. Økten inneholder derfor samarbeidspartnere og diskusjonsgrupper. Jeg anbefaler ikke grupper på tre, da den tredje ofte faller litt utenfor samarbeide. Hver elev må likevel komme med et individuelt produkt, som skal legges i en digital mappe. Hvor mye de velger å jobbe med dette utenfor undervisningstiden er opp til dem. Men de blir oppfordret til å jobbe litt ekstra med det om de ønsker gode karakterer.  

Vurdering for læring

I følge opplæringsloven har alle elever i grunnskolen og videregående krav på vurdering for læring. Dette gjøres ofte gjennom å bruke formativ vurdering i en læringsprosess. Med formativ vurdering menes en tilbakemelding på arbeidet og læringen. Den kan gis både skriftlig og muntlig. Her har jeg valgt å benytte meg av tankekart i to omganger, dette for at elevene selv skal kunne se fremgangen. I hjemmeoppgave skal de ta en liten quiz, som gir både dem og lærer en liten pekepinne på hvor mye de har forstått. Den summative vurderingen for dette temaet blir på mappeinnleveringen. Mappen vil da være det endelige produktet, som eleven har mottatt fremoverlent tilbakemeldinger på. Tilbakemeldingene fra lærer må være bygd på de allerede fastlagte læringsmålene, som elevene har blitt kjent med. I arbeidet med vurdering for læring anbefaler jeg å lese Roar Engh sin bok “vurdering for læring”. Det legges en oversikt over kravene til de forskjellige karakterene på læringsplattformen, slik at elevene selv kan vurdere nivået de mener de ligger på.  

De fem grunnleggende ferdighetene

Kunnskapsløftet fra 2016 gir fem grunnleggende ferdigheter som skal ivaretas i alle fag. Dette kommer også frem i kompetansemålene. Undervisningen bør derfor støtte under følgende ferdigheter:

 

  • muntlige ferdigheter  (vi diskuterer i grupper)
  • å kunne skrive ( vi skriver tankekart)
  • å kunne lese (vi leser på historiskemeg.com)
  • å kunne regne (Knyttes opp mot dilemmaet i historien)
  • digitale ferdigheter (vi lager tankekart og lager digitale innleveringsmapper)

Kompetansemålene

Trinn kompetansemål
7. trinn Framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast.
vgs Forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver.

Trinn 1.

Det er viktig at timen begynner med å klargjøre målet for temaet, som elevene skal jobbe med. Dette gjøres ved å vise kompetansemålene i en forenklet form på tavlen. Vi snakker om de ordene elevene ikke forstår eller sliter litt med. Gå gjennom ord for ord. Her kan det med stor fordel brukes et kart. Oversjøisk kan for noen være et vanskelig begrep. Hva er en Europeer? Denne delen dekker begrepslæringen i faget. Sett av en god del tid til dette. Elevene kan her gå inn i mappen sin for å lage et lite skriv. Her skriver de ned kompetansemålet og de nye glosene. Læreren skriver på tavle eller viser ved hjelp av powerpoint. På videregående nivå liker jeg å dele opp i mindre mål sammen med elevene.

Trinn 2.

Eleven sitter to og to og skal lage seg et tankekart rundt temaet. Her kan man bruke egne programmer om skolen disponerer dette. F.eks mindmapping. Vær tydelig på at dette er bare det første utkastet og de skal skrive ned alt de vet og tror de vet om temaet. Om det er en kjent person de tror hører til epoken skal de skrive på det også. Tidsbruken her avhenger av om elevene har brukt programmet før. Inne på læringsportalen lager hver enkelt elev sin egen mappe under fagmappen, med navnet på temaet. I den mappen lagrer hver enkelt elev sitt tankekart. De må gi tankekartet navnet: Tankekart1_elevnavnet.  Lærer får tilgang til å gå inn å se.

Trinn 3.

Elevene går inn på historiskemeg.com og finner teksten om “De store oppdagelsene”. De får 20 minutter til å lære seg mest mulig av teksten. De må prøve å se på hva som er viktig å huske/forstå.

Trinn 4.

De får så gå inn på Tankekartet igjen og fylle inn alt de husker. Dette lagres som Tankekart2_elevnavnet. Tanken her er at elevene skal se at de kan bygge ny kunnskap på den de allerede har.     

Steg 5.

Historietime: Her fortelles det en kort liten historie, presentert i jeg form. Dette kan være en som jobber på skipet, eller kanskje Kristoffer Columbus selv.  

steg 6.

Vi skal nå diskutere sammen. Hvordan dette skjer avhenger av flere faktorer. Hvor stor er klassen, disponeres det flere lærere eller assistenter, er det mulig å plassere seg i en større gruppe. Målet er å skape en diskusjon med den kunnskapen de nå har.

Personen i historien stilles overfor et dilemma. Hvordan vil han som lever i sin tid reagere?

Dette kan gjerne være et dilemma knyttet opp mot last. Skal han ta med en syk mann tilbake eller heller bruke plassen til å ta med seg rikdommer hjem? Lag et regnestykke av dette.

 

Tema:

  1. Kulturmøtet med de innfødte. Fra de innfødtes ståsted, fra de Europeiske menneskenes ståsted.
  2. Hva var drivkraften til Columbus eller Europeerne?

Hjemmelekse

Som hjemmelekse til neste gang skal de ta en liten quiz som legges ut på læringsplatformen, under faget historie. Det legges ingen krav om hvor mange riktige svar man må ha, men kan ta den flere ganger. Slik håper jeg å motivere elevene til å ta testen til de får full score.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *